«Big tech» – en trussel for demokratiet?
Første publisering. Opprinnelig skrevet 31. mars 2019 som del av et kronikk- og kommunikasjonskurs.
Teknologiutviklingen i kjølvannet av den digitale revolusjonen har slettet geografiske grenser. Vi har sett en utvikling hvor de store digitale plattformene vinner alt terreng, og blir store internasjonale giganter – stort sett uten at lokale og regionale aktører er i stand til å stå imot.
Igjen på marken ligger tomme butikklokaler, skattesystemer som ikke har fulgt med i timen, og truede demokratiske systemer. Er det på tide å sette på bremsen, om det ennå er mulig?
Enorm vekst
Facebook har oppnådd en medlemsmasse på nesten 2,5 milliarder aktive månedlige brukere*. Dette har gitt selskapet et enormt nedslagsfelt for reklame og markedsføring – men også for spredning av både sanne og usanne nyheter.
Den enorme veksten har kommet så fort og brått at Mark Zuckerberg knapt rakk å innse sin makt før krisene kom på rullende bånd. Og tross lovnader om bedring, ser det ut til å råde forvirring internt om hvordan problemene kan løses.
Google har oppnådd en suveren markedsposisjon på søk og dominerer sammen med Apple totalt på mobilmarkedet med Android-plattformen. De samler data om hvor du befinner deg gjennom Google Maps, hvilken smak vi har og hva vi kjøpte i går gjennom å scanne e-poster og søkehistorikk.
Som om ikke dette var nok prøver de å forutsi hva vi skal kjøpe i morgen, og forsøker å få oss til å like noe vi kanskje ikke visste vi ville like. Google-kontoen er en digital avatar av deg som person, med enorme mengder informasjon om deg som forbruker. Alt med din og min velsignelse.
Amazon tar kontroll over handelen, og småbyer i USA står igjen med færre og færre arbeidsplasser; pakkene leveres av privatpersoner som arbeider med løse tilknytninger til Amazon gjennom selskapets leveringsapp†.
Alt sammen delvis subsidiert gjennom en profitabel nettskyvirksomhet, slik at kundene alltid får den laveste prisen. Som ikke dette var nok beveger nå selskapet seg mer og mer i retning av en databasert forretningsmodell lik det vi har sett fra både Google og Facebook.
Omfattende datainnsamling
Gjennom avansert bruk av innsamlet data besitter disse selskapene store mengder informasjon om oss brukere. Det asymmetriske maktforholdet mellom gigantiske internasjonale selskaper og deres brukere har vokst seg til et nivå man bare for få år siden kunne drømme om.
Dette hadde ikke vært et stort problem dersom man antok at selskapene satt sine brukeres interesser først. At de ikke vile misbruke informasjonen de besitter om oss.
Men uansett hvor mye Facebook lover bot og bedring, og at vi som brukere er deres fremste mål å beskytte, er ikke dette tilfellet. Selskapene er i all hovedsak lojale til sine aksjonærer, som vil ha vekst og avkastning på sine investeringer.
Det er ingenting galt med dette, og som innbyggere i kapitalistiske samfunn er vi også godt kjent med og aksepterer dette. At brukernes ve og vel kommer i skyggen av investorers avkastning blir først et problem når aktørene blir så store og mektige at vi kaller dem monopolister.
Dette kommer tydelig til syne i perioden fram til EU vedtok GDPR-lovningen. Det viste seg at selskapene skaltet og valtet med brukernes personlige data for eget forgodtbefinnende.
Brukerdata ble solgt til tredjeparter for enorme summer: kredittkorttransaksjoner, informasjon om dine private e-poster og nettleserhistorikken din og min ble drivstoffet i en overvåkningskapitalisme hvis vekst tilsynelatende ikke hadde noen ende.
Ingen internt i selskapene så en sky på himmelen. Og når europeiske myndigheter så strammet inn regelverket kraftig, kom lovene som «julekvelden på kjerringa».
Når konsekvensene av det frie spillerommet selskapene hadde begynner å vise seg tydeligere ser vi også at plattformene er blitt så store og komplekse, og ikke minst innarbeidet i befolkningen, at utfordringene kan vise seg å bli vanskelige å løse.
Potensielle konsekvenser for demokratiet
De demokratiske konsekvensene er potensielt enorme. I kjølvannet av det amerikanske valget i 2016 så vi tydelige tegn på at Facebooks algoritmer, som tilpasser innholdet til hver enkelt bruker basert på preferanser, og har et sterkt bias i retning splittende og polariserende innhold, med stor sannsynlighet påvirket millioner av velgere på falsk grunnlag.
Tilsvaret fra Facebook har stort sett gått under parolen «vi er en plattform, ikke et medieselskap», og all skyld blir lagt på brukerne selv.
Men hvordan kan selskapet som åpenlyst appellerer til og utnytter de mest primale instinkter i menneskelig atferd for å oppnå mest mulig gjennomslagskraft for reklame og påvirkning, legge ansvaret på brukernes folkeskikk?
Den er nemlig Facebook selv i ferd med å undergrave på nettet.
Vi vet de har makten til å påvirke disse prosessene. Spørsmålet blir om vi kan tillate dette?
Denne problematikken har kommet høyt på dagsorden den siste tiden i mange vestlige land, men disse problemene startet ikke i går. Utviklingen er konsekvensen av flere år hvor politikerne har vært like opptatte av å kikke ned på mobilene sine som alle andre brukere.
Teknologien har beveget seg så fort at de politiske systemene har blitt helt akterutseilte – og før vi visste ordet av det har en stor del av den økonomiske kaken tilhørende internettvirksomhet havnet i færre og færre hender, gjerne i Silicon Valley.
Og deres makt er blitt så stor at man i USA nå frykter at det ikke lenger er mulig med demokratiske valg uten «fake news» og sterkt polariserende innhold som skaper falske inntrykk og grobunn for fundamentalistiske holdninger.
Politikerne bør vurdere handling før det er for sent. Selve fundamentet for vestlige demokratier kan bli truet av selskaper som dominerer sosialt, økonomisk og politisk. Vi vet de har makten til å påvirke disse prosessene. Spørsmålet blir om vi kan tillate dette?
Takket være EU, som med GDPR og overvåkningsorganer i mange å har stått nærmeste alene i kampen mot dette, er det noe bedring i sikte.
Men på den annen side fortsetter skattepenger å renne ut av statskasser, arbeidsplasser forsvinner og de destruktive algoritmene lever i beste velgående.
Anm., 30.7.2019: Etter denne saken ble skrevet har det vært utvikling på området, hvor blant annet Frankrike har besluttet å beskatte digitale selskaper med en gitt minimumsomsetning.
- *2. kvartal 2019. https://www.statista.com/statistics/264810/number-of-monthly-active-facebook-users-worldwide/
- †Amazon Flex. https://www.theatlantic.com/technology/archive/2018/06/amazon-flex-workers/563444/
One Reply to “«Big tech» – en trussel for demokratiet?”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
[…] – over tid. Vi ser nå at fri flyt av informasjon (og desinformasjon), i kombinasjon med destruktive algoritmer, vil kunne rokke ved våre grunnleggende verdier og skape splid og […]