Test av Macbook Air 13″ M1: Apples «Silicon» setter bransjen på hodet
At jeg noen gang skulle kjøpe meg noe med Mac i seg, hadde jeg aldri sett for meg. Men når noen endrer spillet så fundamentalt, må man bare bli med på reisen.
Siden 2005, da Apple gikk bort fra sin PowerPC-plattform, har Apple basert seg på x86-arkitekturen til Intel, som har vært ledende på desktop-baserte prosessorer de siste tiårene.
På tampen av fjoråret lanserte Apple sine første Mac-baserte maskiner med den nye «Silicon»-plattformen, to år etter at de ga beskjed til markedslederen Intel om at de skulle lage sin egen teknologi.
Selv har jeg aldri vært fan av Apple-produkter, men etter jeg gikk over til iPhone fra Samsung i sommer, har jeg fått mer sansen for produktene. I tillegg er jeg opptatt av sikkerhet og personvern, og jeg mener at her er Apple i særklasse sammenlignet med andre aktører. Apple har uttrykt at de selger hardware/software, samt apper i AppStore, og det skal være den primære forretningsmodellen – ikke dataene dine.
Da jeg var i markedet etter en ny bærbar PC var det naturlig å kikke på Macbook-serien. Jeg har jo hørt at folk har skrytt maskinene opp i skyene før, at kvaliteten er god, og at touchpaden er i en egen klasse.
Når anmeldelsene av den nye Silicon-plattformen («M1») begynte å tikke inn, med hyllester fra stort sett samtlige hold, og sågar snakk om en teknologisk revolusjon, var det ikke mer å gjøre enn å kaste seg på.
Hvis ikke lovnader om 20 timer batterikapasitet og en viftefri tilværelse som ikke går bekostning av ytelsen er nok til å omvende en gammel Windows-bruker, så ville det aldri ha skjedd.
Overgangen til en virkelig mobil tilværelse
De bærbare maskinene jeg har hatt tidligere har hatt dårlig batteri. På det meste har de vart 3-4 timer før jeg har måtte bytte, og det har vært helt i begynnelsen av batteriets levetid. Og dette var jo også virkeligheten bare for få år siden.
Ultrabooker har i de siste årene tilbudt batterilevetid opp mot en 8-10-12 timer, noe som var en imponerende økning den gang. Og det burde jo holde for de aller fleste. Men når M1 leverer kompromissløs ytelse og 20 timers batterilevetid, så er det en helt ny hverdag.
Jeg lader denne maskinen kun i ny og ne, og det er litt mer som en tablet eller en mobiltelefon. Den er alltid tilgjengelig, og varer i flere dager ved mindre krevende bruk.
Jeg benytter Macbooken stort sett på kveldstid, stort sett skriver jeg eller leser på nettet. Men maskinen er lynrask, og er i stand til å spille nye, krevende spill på høy oppløsning og med høye grafikkinnstillinger. Uten vifte, og med innebygd grafikk.
Fra x86 til ARM
Dette innlegget er ikke ment som en detaljert anmeldelse av den nye Macbook Air 13 M1-maskinen, men det er like fullt et viktig poeng å nevne hva overgangen fra Intels x86 til ARM-arkitekturen innebærer.
Fram til nylig har ARM-arkitekturen dominert i mobilmarkedet, med mobiltelefoner og tablets. På desktop- og laptopmarkedet har det vært x86-plattformen som har regjert. For Apple-maskiner har dette gjeldt siden midten av 2000-tallet når de gikk bort fra PowerPC-arkitekturen.
Det er forskjeller mellom disse arkitekturene som har gjort at de har vært å finne i de to ulike leirene. Særlig har ARM-arkitekturen vært gunstig for mobile enheter på grunn av dens lave strømforbruk, mens x86 har vært standarden i desktop- og laptopmarkedet, og må kunne sies i hovedsak å ha vært beholdt fordi mesteparten av all tilgjengelig software har vært utviklet for denne plattformen. Men det er også fordeler med x86, deriblant høyere maksimal ytelse.
Med «M1»-serien går Apple nå over til å bruke ARM-arkitekturen, som er en av årsakene til at disse nye maskinene har helt overlegen batterikapasitet. Men også ytelsen er helt i toppsjiktet.
«Rosetta»
For å bøte på utfordringene med at nesten alt av software er utviklet for x86-plattformen, så har en av genistrekene til Apple denne gangen vært å ha laget en svært effektiv emulator for kjøring av x86-software på ARM-arkitekturen til M1.
Etter noen ukers bruk merker jeg knapt om et program er laget for den gamle eller den nye arkitekturen. Det bare funker. Dermed trenger jeg ikke å bekymre meg om jeg om at det i begynnelsen er en rekke programmer som ikke fungerer. Det hadde for eksempel gjort det umulig for mange å bruke maskinene i arbeidssammenheng.
Mye av nøkkelen til suksessen med porteringen over til ARM ligger nok i Rosetta, som muliggjør å flytte en stor del av kundebasen over til Silicon-plattformen allerede nå i vinter.
Kvalitet i alle ledd – og ting funker
Apples suksessformular tøffer videre for full maskin. Den nye MacBook Air M1-maskinen er intet unntak. Maskinen er laget i aluminium og fra første stund kjenner man at det er høykvalitetsmateriale. Denne maskinen tåler nok en støyt, og den er akkurat passe tung til at den sitter godt i fanget, og kjennes solid ut.
Det er riktignok ingen endringer i design eller utforming siden forrige generasjon Macbook Air, men her gjelder kanskje slagordet: «if it ain’t broke don’t fix it».
Hittil har jeg ikke opplevd ett problem i de ca. 4 ukene jeg har hatt maskinen. Det bare funker – sømløst. Det er litt plagsomt å bli påmint at Apple vil ha deg til å betale for mer lagringsplass i iCloud, eller å konvertere deg til å bruke AppleTV+ (som du for øvrig får ett års gratis bruk på, noe jeg takket nei til ettersom de nekter kompatibilitet med Chromecast).
Jeg har 8 GB og 256 GB-versjonen. For en som jeg, som iblant skal bruke tyngre programvare, så holder dette. Jeg bruker også lite lagringsplass, og har en egen desktop-maskin hvor jeg gjør de aller tyngste oppgavene. Da er det ikke nødvendig å betale flere tusenlapper ekstra for 16 GB RAM og 512 GB lagring. Spesielt gjelder dette minnet. Disse maskinene er så optimaliserte at de bruker lite RAM, og 8 GB holder for de aller fleste.
Jeg er strålende fornøyd med denne maskinen, og vil anbefale den på det sterkeste. Dette er en maskin som passer til alle. Jeg har ikke stresstestet ytelsen på maks, men du merker at maskinen er lynrask, og responsiv. Dette er en deilig følelse som alle med erfaring fra kraftig maskinvare kjenner igjen momentant.
Jeg kan også bekrefte at touchpaden er i en egen klasse.
Men prislappen på nesten 13 000,- for den billigste maskinen gjør naturlig nok at den er utenfor rekkevidde for mange. Men så høy kvalitet koster penger, og erfaringsvis er billige maskiner fulle av problemer, og har kort levetid.
Jeg er riktignok spent på hvor lenge batteriet varer før det begynner å bli dårlig. Jeg forsøker å la den gå på batteri det meste av tiden for å unngå å slite ut batteriet, og det er heller ikke noe problem når det går langt over 10 timer før den gir lyd om at den må settes i laderen.
Uansett, for de som er i tvil, men har satt av pengene: Løp og kjøp!
(Foto: Christofer Nygård)
