Innlegg i skoledebatten: Udemokratiske prosesser i Innlandet
Her gjenpubliserer jeg mitt innlegg i Østlendingen fra 21.10.24. I kjølvannet av en opphetet debatt som berørte meg personlig, da min gamle videregående skole ble besluttet nedlagt, valgte jeg å kritisere beslutningsgrunnlaget til Innlandet fylkeskommune med denne kronikken.
«Udemokratiske skolenedleggelser – i grendefylket Innlandet
Innlandet fylke er Norges største fylke i utstrekning, men har en liten befolkning på bare omkring 375 000 innbyggere.
Innlandet som fylke er en skapning som bare har eksistert i litt over fire år, til tross for at befolkningen i de to tidligere fylkene stemte for å tilbakeføre de gamle fylkene Hedmark og Oppland.
Folkeavstemningen ble avfeid som rådgivende på syltynt grunnlag: Flertallet (51%) var ikke stort nok. Dermed trosset fylkestinget folkeviljen og sørget for at Innlandet skulle bestå.
Dette har ligget som det udemokratiske fundamentet for det nye fylket som nå durer videre med skolenedleggelser basert på et vaklende flertall, bestående av Ap, Høyre og MDG. En sammenslutning som later til å tro at Innlandet er et storbyfylke.
Det finnes ingen store steder i Innlandet
Innlandet har en lav befolkningstetthet, og består utelukkende av småsteder. Fylkets største sted er Hamar, men byen har bare halvparten så mange innbyggere som en bydel i Oslo. Altså en småby, til tross for fylkets iver etter å gjøre den til metropol.
Innlandet som fylke må slutte å styre som om det er et storbyfylke da fylket først og fremst er summen av alle de mange småstedene. Det er de store avstandene og de gode lokalmiljøene mellom «bakkar og berg», korn- og potetåkre og de vidstrakte skoger som definerer Innlandet. Ikke bare småbyer ved Mjøsa.
Når fylket da skal legge ned det videregående skoletilbudet i livskraftige tettsteder som Flisa, Skarnes og Dokka går dette helt på tvers av all fornuftig styring i et så spredtbefolket fylke som Innlandet.
Slike tettsteder, sammen med titalls andre grender og bygder, danner fundamentet til fylket.
Innlandet har 46 kommuner. Av disse er Sør-Odal den 11. mest folkerike og Åsnes den 13. mest folkerike. Begge disse kommunene kan nå bli stående uten videregående opplæringstilbud i sine respektive kommunesentra (Skarnes og Flisa).
Median befolkning i en innlandskommune er rundt 5000, som er betydelig lavere enn befolkningen i de nevnte kommunene.
Hva slags melding sender dette til resten av grendefylket Innlandet?
Det kan ikke være noe annet enn at de kommer for å legge ned skolen din også.
Rasering av bygder uten demokratisk forankring
Når den merkelige sammenslutningen (Ap, H, MDG) med et vaklende flertall nå skal stemme for å legge ned viktige institusjoner i flere lokalsamfunn i Innlandet, må det ikke være noen tvil om at de gjør dette på et udemokratisk grunnlag. Fylket er jo i seg selv en konstruksjon som ble tvunget gjennom til tross for folkeviljen.
Når fylkesordfører Breen attpåtil står på Debatten i beste sendetid og sier at det ikke handler om at fylket mangler penger, da blir det hele enda mer absurd.
Hvordan kan de hevde at dette handler om å kunne levere et godt nok undervisningstilbud for elevene? Bussing i timevis og å rive ungdom ut av lokalmiljøet, som i tur skader bygdesamfunnet, kan ikke være forenlig med elevenes ve og vel.
Nei, dette handler slik jeg ser det kun om å tvinge fram sentralisering. Det handler om å gå til angrep på levedyktige bygder som eksisterer på tross av fylkets stadige iver etter å legge dem ned.
Når det heller ikke står på pengene, og det i tillegg uttales i full offentlighet, fremstår denne prosessen bare som ren overkjøring.
Nedadgående spiral i skolen
Skolen sliter med nedadgående resultater nasjonalt og bekymringsverdige funn i Elevundersøkelsen, som bl.a. viser at mobbetallene har gått drastisk opp. I mitt virke som analytiker i skolesektoren ser jeg akselererende fraværstall både blant elever og lærere.
Dette har tiltatt etter pandemien, resultatet av hjemmeundervisning og det at elevene ble overlatt til seg selv i lange perioder.
Dette er trender som skolen må få snudd. Og dette er problemer jeg nesten med sikkerhet kan si ikke vil bli bedre ved å tvinge umodne ungdommer til timeslang pendling, eller det som verre er, å rive dem ut av sine lokalsamfunn ved å sende dem på hybel. Om noe vil dette forverre situasjonen.
Utdanningstilbud i nærmiljø må være en grunnstein i våre samfunn. Å legge ned skoler blir som å spare seg til fant, særlig når de skolene har gode resultater, slik som f.eks. studiespesialisering på Flisa. Her blomstrer elever fra Solør hvor det er lavt utdanningsnivå og sosiale utfordringer.
Nedleggelse kan rett og slett ikke være et alternativ i grendefylket Innlandet hvor avstandene er så store som de er, og hvor fundamentet i samfunnet er livskraftige lokalsamfunn, som er betydelig mer tallrike enn de få småbyene som finnes i fylket.
Ikke for sent å snu
Tirsdag er skjebnedagen i fylkeshuset på Hamar. Det er ennå ikke for sent å snu. Stoltheten til Breen og hans sammenslutning av partier må legges til side. Ellers vil tilliten mellom fylkeshovedstaden og resten av fylket bli fullstendig tynnslitt.
Det er bare å se på hvilket engasjement denne saken har skapt. Dette vil prege fylket i årene fremover, især om det blir skolenedleggelser.»
Dette er min første kronikk i en publisert avis, og jeg er nokså fornøyd med den. Jeg syns det var ubehagelig å stå på trykk, og særlig å dele den med alle venner og bekjente, men jeg følte at saken var viktig for meg personlig. I tillegg mente jeg at jeg gjennom min rolle som analytiker i skolesektoren hadde en stemme i saken.
