WordPress og Gutenberg – elegant publisering for alle
WordPress har blitt modent, og det synes. Det er en fryd å skrive bloggposter med det nye innholdsredigeringsverktøyet Gutenberg.
Da jeg først startet å bruke WordPress for over 10 år siden var det allerede da et overlegent verktøy for publisering på nett.
Det var enklere i bruk enn de andre publiseringsystemene på markedet, og kom med en stor mengde ferdige moduler og temaer man lett kunne ta i bruk.
Ikke minst var det gratis, og tuftet på «open source»-verdier.
Etter en lang pause har jeg gjennom å opprette denne nettsiden hatt gleden av å oppleve nesten 10 år med utvikling på noen få uker.
Og for å si det på denne måten: jeg lar meg ikke forbløffe over hvorfor WordPress har beholdt sin posisjon som verdens mest brukte publiseringsverktøy.
Likt som før, men mer voksent
WordPress er først og fremst seg selv svært lik hva det var tilbake i 2009. Menyene er ganske like, og opplevelsen av å bruke WordPress – som var noe av det som den gang skilte det fra andre, mer tungvinte systemer som Joomla – er fortsatt den samme.
Det er enkelt, straight-forward og oppfyller sitt «mandat» om å gi alle tilgang til massepublisering på nett.
WordPress lar oss nå publisere innhold på en så vakker måte at man knapt kan se forskjell på en gjengs WordPress-blogg og en feature-artikkel i National Geographic.
Den store endringen som har skjedd i løpet av disse årene er hvordan WordPress som publiseringsplattform har tilnærmet seg utviklingen innen nettpublisering. Særlig med hensyn til publisering av media som bilder og videoer, men kanskje aller mest på det estetiske.
WordPress lar oss nå publisere innhold på en så vakker måte at man knapt kan se forskjell på en gjengs WordPress-blogg og en feature-artikkel i National Geographic. Gitt en viss sans for estetikk hos brukeren, så klart.
Og det er takket være temaer og design med fokus på typografi, men aller mest en nyvinning som kom rundt årsskiftet; den nye tekstredigereren oppkalt etter selveste Gutenberg.
Gutenberg – tilbake til boktrykkerkunsten
For den erfarne WordPress-bruker har det eksistert muligheter for avansert innholdspublisering i en årrekke, men dette har primært vært gjennom tilleggsutvidelser, og kanskje også bruk av stilark og CSS, som stiller krav til opplæring eller kunnskaper innen webdesign.
Med Gutenberg er avansert tekstredigering innbygd i tekstredigereren, og så lenge brukeren har installert et tema som støtter Gutenberg-redigereren («Gutenberg Ready»), kan man boltre seg i muligheter for såkalt «rikt innhold».
Tekstredigereren lar deg enkelt flytte på bolker, legge til bilder eller videoer, og endre størrelsen på innholdet. Alt tilpasser seg sømløst til den responsive designen som de fleste gode WordPress-temaer nå støtter.
WordPress selv velger i sin egen omtale av Gutenberg å skrive mest om de nå utvidede mulighetene for å legge til og tilpasse ulikt medieinnhold. Jeg, på den annen side, mener at den største styrken i Gutenberg er hvordan den lar brukeren enkelt gjøre skriftlig innhold pent.
Det første jeg lekte meg med var mulighet til å kapitelere (som de har valgt å kalle det) første forbokstav, som i innledningen til denne artikkelen. Enkelt, men det gir teksten et mer profesjonelt inntrykk.
Det er derfor enkelt å forstå hvorfor WordPress valgte å oppkalle tekstredigereren etter boktrykkerkunstens far. Med Gutenberg går man nemlig tilbake til en tid hvor estetikken kanskje var like viktig som selve budskapet, og det er jeg sikker på at også gjelder den dag i dag.
Fortsatt brukeren som avgjør
Selv om Gutenberg-grensesnittet gir enorme muligheter for lekker tekstpublisering, er det naturligvis fortsatt brukeren som avgjør i hvor stor grad man benytter seg av de mulighetene som ligger i tekstredigereren og hvilke estetiske valg som tas.
På mange måter kan det sammenlignes med et Microsoft Word som virkelig fungerer. Hvor du slipper å måtte slite deg ut for å få de håpløse tabellene til å se ut slik du ønsker, eller å justere linjeavstand mens alt annet – som skulle være som det er – flytter seg i alle himmelretninger.
Det må derfor legges inn en liten disclaimer om at dette ikke skal være noe eksempel på et estetisk vakkert tekstinnlegg. Det er derimot en liten hyllest til et fantastisk publiseringssystem som gir alle mulighetene til å lage nettopp det.
