Er «Big Tech»-selskapene i ferd med å innføre sensur også i Norge?
Vi har de siste ukene og månedene sett en økt kontroll av meningsutvekslinger på Facebook og andre sosiale medier, eid av såkalte «big tech»-selskaper.
De færreste nordmenn har invitert Facebook hit til landet for å styre våre meningsutvekslinger, så hvorfor tillater norske myndigheter dette på folks viktigste kommunikasjonsplattformer?
Norge er tuftet på en rekke fundamentale rettigheter. Vi har rettssikkerhet, ytrings- og tankefrihet, religionsfrihet og samlingsfrihet. Alle disse er nedfelt i grunnloven fra 1814 og i andre lover både nasjonalt og internasjonalt gjennom traktater.
Vi er et parliamentarisk demokrati med grunnleggende demokratiske rettigheter og likevel ser vi nå at den frie meningsutvekslingen mellom norske stemmeberettigede er truet av selskaper som knapt legger igjen en krone med skatt her til lands.
Selskaper som Twitter, Google og Facebook har etter anklager om valgpåvirkning i 2016 i USA utvidet deres interne kontroll av meningsutveksling også til å gjelde andre land, inkludert Norge.
(Les også «Kampen om sannheten – Facebooks vei til politisk kontrovers«).
Politiske meninger blir avfeid som falsk informasjon og brukerne, som stoler på Facebook og andre plattformer for å legge til rette for en samfunnsdebatt som i større og større omfang forgår i deres rom, blir utsatt for faktasjekk.
Utfordringene med dette er mange. Hvordan definerer Facebook skillet mellom politikk og informasjon? Og hva er rett og galt?
Dette er et filosofisk spørsmål som enhver med epistemologisk trening vet at er et spesielt krevende felt. Hva som er fakta er i mange tilfeller summen av felles forståelse mellom mennesker, altså sosialt konstruerte sannheter – heller enn noe fast og konkret.
Det er dermed vanskelig å forstå hvordan Facebook, som er fasilitøren av samtalen, skal kunne heve seg over debatten som danner grunnlaget for sannhetssøken.
Fra nakenhet til covid-19
Sosiale medier som Facebook har i alle år søkt å unnslippe regulering gjennom å hevde at de er plattformer for meningsutvekslinger, og at de ikke har redaktøransvar for innholdet som publiseres.
Men Norge fikk allerede for fire år siden et ugjestmildt besøk. I 2016 ble et bilde lagt ut av den vitenamesiske jenta Kim Phuc som var et ikonisk bilde av historisk betydning på Facebook.
Bildet ble blant annet delt av Norges statsminister Erna Solberg, og bildet ble fjernet av Facebook i tråd med deres retningslinjer om nakenhet. Det ble et norsk og internasjonalt opprop mot praksisen, og Facebook snudde til slutt.
Etter dette har Facebook gått vesentlig lenger enn å forhindre spredning av nakenbilder. I 2019 slettet innlegget til den norske politikeren Per-Willy Amundsen. Eksperter på medier og ytringsfrihet uttrykte seg da tvilsomt til praksisen.
Spol et år fram i tid og vi har en «cocktail» av temaer hvor Facebook aktivt fører en hard linje. Vi ser blant annet at grupper som diskuterer hvorvidt myndighetenes tiltak mot koronaviruset er for inngripende i folks privatliv og kan ha negative helsekonsekvenser for en større del av befolkningen blir nøye redigert og filtrert av en usynlig hånd.
Disse gruppene trues også nå med nedstengning fordi de misligholder Facebooks retningslinjer knyttet til såkalt «falsk informasjon om covid-19».
Det er åpenbart slik at det deles ulik informasjon, noe av det har også lav kvalitet, men det er ikke god nok grunn til å sparke bein under en samfunnsdebatt om de ekstremt inngripende tiltakene som nå foregår i Norge og andre vestlige land.
Det hevdes av Facebook at de kun faktasjekker direkte falsifiserbar informasjon, og at meningsytringer ikke skal påvirkes. Det er vel og bra, men det er de hårfine skillene mellom dette som gjør tematikken problematisk, særlig når det er tilnærmet umulig å kikke dem i kortene.
Mer kontroll – færre alternativer
Nordmenn og norske myndigheter må ta stilling til om denne ubudne gjesten som har inntatt våre fjorder, fjellheimer og innland, virkelig er velkommen.
Facebook er verdsatt til vanvittige 777 milliarder amerikanske dollar på New York-børsen. Det tilsvarer nesten et norsk oljefond. Denne verdsettelsen gir uhyre stor makt, men det har også sammenheng med den enorme makten selskapet har gjennom å fasilitere meningsutveksling mellom milliarder av mennesker. Facebook er verdsatt så høyt nettopp fordi de har så stor makt til å påvirke, og gjør tilsynelatende dette i akselerende grad.
I USA ser vi nå at flere og flere mennesker flytter over til andre tjenester som lover ufiltrert kommunikasjon. Likevel vet vi at sosiale medier som Facebook har et enormt konkurransefortrinn gjennom å være allerede etablert i markedet. Det er vanskelig å finne alternativer dersom ikke vennene dine også er der.
Det store spørsmålet er hvorfor det ikke er større debatt om dette blant norske politikere og i offentligheten generelt? Dette bør anses som en stor trussel mot det norske demokratiet og derfor må vi spørre oss selv om denne ubudne gjesten virkelig er velkommen. For det neste temaet som faller inn under falsk informasjon kan like gjerne være anklager mot disse selskapene selv, og da er det for sent.
