Nedleggelse av Trosterud skole på for tynt grunnlag
Det framstår lite gjennomtenkt å legge ned Trosterud skole og flytte elevene til Lutvann skole og Tveita skole. Hvorfor er det ikke foreslått nedlagt noen skoler på vestkanten eller i andre områder av byen som ikke har de samme utfordringene som området rundt Haugerud?
Dette er et betimelig spørsmål som ikke blir begrunnet i skolebehovsplanen i det hele tatt. Tvert imot sier Utdanningsetaten at sosial utjevning IKKE er en del av vurderingsgrunnlaget. Det blir for meg nesten som å si at man ikke tar hensyn til hvorvidt man skaper utilsiktede konsekvenser for nærmiljøet som kan ha vidtrekkende konsekvenser for byen i mange år framover, og som kan være skadelig for hele nærområdet rundt Trosterud skole.
Krevende skolevei
Dersom Trosterud skole, som er den største skolen i området, skal legges ned, og deler av elevene skal gå til Tveita skole, vil dette medføre en gangvei langs trafikkert vei på opp til 2 km, litt avhengig av hvordan delingslinja trekkes mellom Lutvann og Tveita skoler. Det innebærer kryssing på flere punkter, og det er ingen enhetlig gangvei fra Haugerud, via Tveita senter, til Tveita skole. Likevel vurderer etaten reiseveien som uproblematisk. Jeg antar at de som har vurdert dette ikke har vært i eller har inngående kjennskap til området. Min erfaring er dessverre at de fleste som tar slike beslutninger ikke bor i denne delen av byen.
Illustrasjon 1: Gangavstand langs Tvetenveien fra Tveita skole til Larsbråten-området på Haugerud. Tilsvarende avstand til områder i Haugerudhagan og blokkene i Haugerud borettslag.
Illustrasjon 2: Døgntrafikk per sesong for Tvetenveien ved Trosterud skole. Veien er svært trafikkert, og hadde 13057 i døgntrafikk i den mest travle sesongen.
Store skoler kan skape mer uro
På Tveita er det allerede i dag to skoler. Det er Tveita skole, som takket være at det er en liten skole, har få problemer og skaper lite bråk i nærmiljøet. I tillegg er det også Hellerud videregående skole. De siste årene har det vært flere ubehagelige saker knyttet til skolen, og det er flere hundre ungdom som holder til her. Å flytte 200 eller flere nye elever til Tveita vil gjøre at det blir et betydelig antall barn og ungdom samlet på ett sted på Tveita. Det vil kunne øke uroen på Tveita.
På samme måte er det på Haugerud foreslått en gigantisk ungdomsskole som skal samle elevene fra flere av byens mest utsatte områder på ett sted. Dette betyr at Haugerud, som i dag allerede er et område preget av uro blant ungdom, vil bli samlingssted for enda flere ungdommer fra det etaten kaller «Groruddalen øst».
Utdanningsetaten har her ingen forslag til hvordan de skal håndtere konsekvensene av at både Haugerud og Tveita vil få store ansamlinger av ungdom som vi vet er utsatt, krever mer ressurser og på ulike måter er mer eksponert for gjengmiljøer enn tilsvarende skoler på andre kanter av byen.
Videre vil jeg rette kritikk mot Utdanningsetatens inndeling av de ulike områdene. «Groruddalen øst» tilsvarer grovt sett bydel Alna, men uten områder som Hellerudtoppen. Disse elevene sendes til skoleområder i bydel Østensjø. Det er påfallende at bydel Alnas mest velstående strøk ikke skal gå på skole i området «Groruddalen øst». Dette er direkte ghettofiserende og bidrar til å skape homogene elevgrupper som øker forskjellene og sannsynligheten for problematikk knyttet til levekår.
Utdanningsetaten har tilsynelatende ingen overordnet plan knyttet til foreslått nedleggelse av Trosterud skole. De har ikke vurdert konsekvensene det har for nærområdet. Det er merkelig at ingenting annet enn elevtall virker å være reelt sett vurdert av etaten. Oslos utfordring er jo ikke for mange skoleplasser men at vi sliter med å integrere store deler av elevmassen vår, og at vi har for store forskjeller. Disse endringene i «Groruddalen øst» vil slik jeg ser det kunne skape flere problemer på sikt som kan bli betydelig dyrere.
Flere barn i området på lang sikt
Det er ut fra hva jeg kan se, og som andre analyser også har vist, slik at utviklingen i barnetallene rundt Trosterud skole heller ikke viser en nedgang på lang sikt. Og hvis man inkluderer tilgrensende villaområder som sogner til Trosterud skole, slik som Larsbråten (Hellerutoppen delbydel) og Haugerudhagan (Tveita delbydel) ser det faktisk ut som det elevgrunnlaget skal vokse.
Figur 1: Befolkningsframskrivning for alle delbydelene i bydel Alna. Barn i alderen 6-15 år. Gjelder årene 2024-2050.
En kjapp kikk over delbydelene i bydel Alna viser at flere vil ha mye høyere barnetall fra 2040 enn de har i dag, og det gjelder særlig de delbydelene som berøres av Trosteruds nedleggelse.
Det er en kortvarig nedgang, men for delbydelene Tveita og Trosterud, som dekker størsteparten av det nye området for Tveita og Lutvann skoler (minus Larsbråten i delbydel Hellerudtoppen), er det faktisk bare snakk om en nedgang på 148 elever på det laveste i 2035. I 2050 er det faktisk 279 flere elever i Tveita og Trosterud bydel enn i dag. Og da må det antakelig bygges en ny barneskole.
Det er også en merkelig praksis å se på elevtallsutviklingen i et heterogent område som de kaller «Groruddalen øst». Hvis man trekker en linje fra Tveten gård helt i sør i bydelen og langs veiene til Ellingsrud i nordøst er dette rundt 7 km, mens tilsvarende til Oslo sentrum er under 5 km. Det er altså et stort geografisk område. I tilsvar skriver etaten at de må se større områder under ett. Det kan være tilfelle, men Ellingsrud og Tveita har ikke mye med hverandre å gjøre annet enn at de er i samme bydel (og «skoleområde» i det her tilfellet), og hvis den demografiske utviklingen er forskjellig gir det liten mening å gjøre endringen der man ikke har behov for det.
Slik situasjonen er akkurat nå, dersom Maridalen og Sørkedalen skoler skal vernes, slik det gis politisk signal om, kan ikke politikerne i Oslo legge ned Trosterud skole. De kan heller ikke legge ned Nordpolen eller Møllergata skoler. Det vil ofre disse skolene på et alter for å få gjennomslag for en endring i skolestrukturen som kun vil berøre noen ytterst få skoler på Oslos østkant i levekårsutsatte områder – uten at etaten har tatt hensyn til de sosiale konsekvensene. Og det vil ikke ta seg godt ut i det hele tatt.
