Reisebrev: Tromsø
Uforglemmelig helgetur til Nordens Paris. Tromsø har mye å by på både av naturopplevelser, restauranter og uteliv.
En sen sommerkveld i Oslo, etter et par halvlitere, kom jeg i prat med en tromsøværing på et av hovedstadens mange vannhull.
Jeg har alltid vært fascinert av livet «der oppe i nord», men med et hint av skam måtte jeg innrømme at jeg aldri hadde satt mine føtter nord for Trondheim.
Senere på kvelden var flybilletter i boks.
Kanskje måtte det et par øl og en alvorsprat til for endelig å ta skrittet og reise på besøk nordover.
For det er vel ikke så rart å ha litt fordommer mot å reise på sommertur til 69 grader nordlig breddegrad? Reiser man like langt andre veien havner man tross alt nesten ved middelhavet.
Og er ikke Sør-Norge kaldt nok liksom?
Take off i mørket, landing i lyset
Et stykke ute i august har det skikkelige nattemørket igjen meldt sin ankomst i Oslo. Midnattsolen er over for denne gang i Nord-Norge, men det holder seg tross alt lysere fram mot høstjevndøgn.
Turen fikk seg nemlig en tjuvstart når vi tok igjen solnedgangen over Trøndelag og vi så den rødlige sola stige opp over horisonten idet vi passerte Svartisen.
Ved nedstigningen mot Tromsø, med fortsatt snødekte fjell på alle kanter, satt jeg allerede med en stortartet følelse: dette her er vilt og vakkert.
At vi landet tidlig var ingen overraskelse da piloten hadde gitt oss beskjed om at vi hadde holdt en snittfart på over 850 km/t. Inklusive take off.
Det går fort å fly 1200 kilometer når det er få andre fly i lufta.
Sol og sommer
Dagen etter våkna jeg til strålende sol og 20 grader, og kom meg ut i byen. Hotellet lå sentralt midt i Storgata og et yrende gateliv møtte meg idet jeg steg over dørstokken.
Det skulle ikke mer enn en kort spasertur ned mot domkirka før jeg innså at jeg ikke var den eneste som hadde hørt det er fint her. Tyskere, engelskmenn, franskmenn. Over alt.
Jeg spaserte rundt i byen, mens reisekompisen fortsatt lå på hotellet og fordøyet at vi hadde besøkt noen av byens puber natten i forveien.
Kameraet gikk hyppig mens jeg trasket rundt i sentrumsgatene. Tenk å få oppleve dette i sånt vær?
Arkitekturperler
I tillegg til den flotte beliggenheten med fjell og herlig natur på alle kanter har Tromsø også arkitektur å by på.
Idet jeg passerte havna dukket et noe følelsesmessig malplassert bygg opp foran meg.
Museumsbygningen til Tromsø Kunstforening fra 1894 står på en vakker høyde nær havna. Bygget skiller seg ut fra resten av den mer moderne arkitekturen og den eldre trehusbebyggelsen.
Det slo meg at bygget ikke passet helt inn i omgivelsene; det virket for stort og pompøst sammenlignet med de omkringliggende bygningene.
Men det var kanskje nettopp dette som gjorde bygget ekstra flott å se på.
Et stykke lenger opp kom jeg til Kongeparken, med den storslagne bygningen til Kongsbakken videregående skole ruvende på toppen.
Jeg fortsatte å gå videre innover på øya og overalt var det flott utsikt og noe nytt å få med seg. Til slutt måtte jeg tilbake på hotellet.
Dagen etter skulle vi gå Sherpatrappa opp til Fløya, som jeg allerede hadde fått beskrevet da jeg overhørte en tysk turguide:
«Die Aussicht ist unschlagbar!»
Opp til fjells
Etter et par kaffekopper på en søt liten kafé, hvor to hyggelige servitører hadde tipset oss om at det ikke var rare gåturen som skulle til, satte vi i vei på beina mot Tromsdalen.
Tromsøbrua er i utgangspunktet ei kjedelig bru for biltrafikk i betong og stål. Men den kan jo sies å ha blitt et symbol på Tromsø.
Den ruvende konstruksjonen er synlig omtrent uansett hvor du befinner deg, og på nærtil samtlige bilder fra byen.
Fra den kilometer lange brua kan man også få god utsikt over både Tromsø og Tromsdalen, og den byr på en flott liten gåtur.
Vel over på andre siden er det 10-15 å gå før man når bunnen av Sherpatrappa, og man kan starte på stigningen opp.
Selve gåturen opp er ikke lang, men bratt er det. Fjellstua står på 421 m.o.h., og ved starten er man på cirka 50 m.o.h. Nesten 400 meter stigning med andre ord, som kan forklare hvorfor enkelte nærmest falt om i pustebesvær oppover.
Vel på toppen fikk vi endelig se hele Tromsøya og omland. Og utsikten var virkelig uslåelig. Ingen hindringer; bare by, natur og fjell.
Inne på kafeen ble vi igjen minnet om de to ulempene med Tromsø i turistsesongen: 1) det er dyrt når priser er belaget på turister, og 2) det blir fort likevel mye kø. Kjøpesterk turisme er nok et stikkord.
En storstilt opplevelse
På veien tilbake mot en liten matbit og utsjekk diskuterte vi flittig om dette var en av de bedre turene vi hadde vært på. Og vi var begge enig om at den var høyt på lista.
Tromsø kan by på det aller meste: et hint av storby, med et rikt uteliv og bra utesteder; natur, fjell og arkitektur. Alt på én gang.
Denne helgen kunne Tromsø til og med også by på litt sommervarme. Det var rett og slett ikke verst.
